Hva er kryptovaluta?

Krypto, eller kryptovaluta, er noe som er på alles lepper om dagen. I 2023 ser vi inflasjon og penger som blir mindre og mindre verdt, og mange vender seg da mot kryptovaluta når det skal spares. Det skrives mye, og da er det ikke rart at mange stiller seg spørsmålet: hva er kryptovaluta?

Vi skal i denne artikkelen gå mer i dybden på noe vi såvidt skrapet i på vår forsideartikkel om ‘Kryptovaluta for dummies‘. Du skal her derfor få en full innføring i hva krypto er og hvordan det hele fungerer.

Så: hva er kryptovaluta?

Kryptovaluta representerer en type digitalt / virtuelt betalingsmiddel som er sikret gjennom kryptografi. Dette sikkerhetstrekket gjør dem ekstremt vanskelige å forfalske eller bruke mer enn én gang. De fleste kryptovalutaer opererer på desentraliserte nettverk basert på blokkjedeteknologi. Dette er et distribuert regnskapssystem som opprettholdes av et mangfoldig nettverk av datamaskiner.

Dette er den korte forklaringen på spørsmålet ‘hva er kryptovaluta’ – men det ligger mer bak!

Dette må du vite om kryptovaluta

Kryptovalutaer er digitale eller virtuelle valutaer som altså støttes av kryptografiske systemer. Dette muliggjør sikre online betalinger uten mellommenn. Ordet «krypto» henviser til de ulike krypteringsalgoritmene og kryptografiske metodene som beskytter disse postene. Dette inkluderer elliptisk kurvekryptering, nøkkelpar for offentlig og privat bruk, samt hashfunksjoner.

Blockchain-teknologi står sentralt i tiltrekningen og funksjonaliteten til Bitcoin og andre kryptovalutaer. En blockchain er, som navnet antyder, en sammenkoblet kjede av informasjonsblokker i en online regnskapsbok. Hver blokk inneholder en gruppe transaksjoner som har blitt uavhengig verifisert av hver valideringsnode i et nettverk. På norsk kalles dette for blokkjede.

Hvordan blokkjeden fungerer

Hver ny blokk som genereres må verifiseres før den bekreftes, noe som gjør det nærmest umulig å forfalske transaksjonshistorikk. Innholdet i den digitale regnskapsboken må oppnå konsensus blant et nettverk av enkeltnoder, eller datamaskiner som opprettholder boken.

Eksperter påpeker at blokkjedeteknologi har potensial til å tjene flere industrier, forsyningskjeder og prosesser som online avstemninger og folkefinansiering. Det finnes store finansinstitusjoner som anvender blokkjedeteknologi for å redusere transaksjonskostnader ved å effektivisere betalingsprosessen.

Typer kryptovaluta

Mange kryptovalutaer ble skapt for å lette arbeidet som utføres på deres respektive blokkjeder. For eksempel, Ether fra Ethereum ble designet for å fungere som betalingsmiddel for å validere transaksjoner og for å åpne blokker. Da blokkjeden gikk over til proof-of-stake i september 2022, fikk ether (ETH) en tilleggsfunksjon som stakingsmekanisme i blokkjeden.

Ripple’s XRP er designet for bruk av banker for å legge til rette for overføringer mellom forskjellige geografiske områder.

Med det store antallet kryptovalutaer på markedet, er det viktig å forstå de ulike typene som finnes. Å vite om kryptovalutaen man vurderer har et formål kan hjelpe i beslutningsprosessen om hvorvidt det er verdt å investere i den.

En kryptovaluta som har et formål, anses ofte for å være mindre risikabel enn en som ikke har det.

Kategorier av kryptovaluta

Det er vanlig å referere til kryptovalutaer ved deres navn, men navnet på en mynt er ikke det samme som dens type.

I kryptovalutaverdenen refererer ‘tokens’ til digitale enheter som har en verdi eller funksjon og er utstedt på en blokkjede. De kan representere alt fra en valuta til en tjeneste eller en eiendel, og er vanligvis ikke sin egen blokkjede, men utnytter eksisterende infrastruktur.

Her er noen av typene du vil møte, med eksempler på token i hver kategori.

Bruksbaserte tokens

XRP og ETH er eksempler på bruksbaserte tokens. De har spesifikke funksjoner på sine respektive blokkjeder.

Transaksjonstokens

Disse tokensene er designet for å brukes som betalingsmiddel. Bitcoin er den mest kjente blant disse.

Styringstokens

Slike tokens representerer stemme- eller andre rettigheter på en blokkjede, som for eksempel Uniswap.

Plattformtokens

Disse tokensene støtter applikasjoner bygget for å bruke en blokkjede, som for eksempel Solana.

Sikkerhetstokens

Tokens som representerer eierskap til en eiendel, for eksempel en aksje som har blitt tokenisert (overført til blokkjeden). MS Token er et eksempel på en sikkerhetstoken. Om du finner en slik til salgs, kan du oppnå delvis eierskap til Millenium Sapphire.

Oppdager du en kryptovaluta som ikke passer inn i en av disse kategoriene, kan det hende du har funnet en ny kategori, eller at det kreves ytterligere undersøkelser for å sikre at den er legitim.

Er kryptovaluta lovlig?

Fiatvalutaer, som dollar, kroner, euro etc, får sin verdi fra myndigheter eller pengeinstitusjoner. Den amerikanske regjeringen, for eksempel, garanterer for dollarens verdi.

Kryptovalutaer derimot har ingen slik offentlig eller privat garantist. Dette gjør det utfordrende å fastsette deres juridiske status over hele verden. Deres hovedsakelige funksjon utenfor det etablerte finansielle systemet kompliserer også spørsmålet om deres lovlighet.

Kryptovalutaens offisielle status i Norge

I Norge, som i mange andre land, er kryptovalutaer lovlige, men de er ikke anerkjent som penger. Kryptovalutaer er i hovedsak ansett som en formuesverdi, noe som betyr at de omfattes av skattereglene for kapital. Skatteetaten i Norge krever at alle som eier, miner eller på annen måte opparbeider seg kryptovaluta må rapportere dette i selvangivelsen.

Norges Bank har uttalt seg om kryptovalutaer og konkluderte med at de ikke fungerer godt som penger på grunn av mangelen på stabilitet og bred aksept i befolkningen. Imidlertid anser de teknologien bak, som blokkjede, som interessant og nyttig for fremtidige betalingsløsninger.

På reguleringssiden har Finanstilsynet i Norge uttalt at virksomheter som driver med bytte og lagring av kryptovaluta må følge gjeldende lover for finansielle tjenester, inkludert hvitvaskingsregler. Dette betyr at slike virksomheter må registrere seg hos Finanstilsynet og følge kundekjennskapsregler for å bekjempe økonomisk kriminalitet.

Videre ble det i 2020 innført en ny lov, «Lov om registrering av reelle rettighetshavere», som også påvirker bedrifter som handler med kryptovaluta. Loven har til hensikt å øke transparensen rundt økonomiske transaksjoner for å hindre hvitvasking og finansiering av terrorisme.

Det er viktig å merke seg at lovverket rundt kryptovaluta er i stadig endring ettersom teknologien utvikler seg og integreres mer i det finansielle systemet, og norske brukere av kryptovalutaer må holde seg oppdaterte på gjeldende regelverk.

Er det trygt å investere i kryptovaluta?

Kryptovalutaer har fått et rykte for å være ustabile investeringer. Store tap har kommet som følge av svindel, hacking, programfeil og volatilitet. Selv om kryptografi og blokkjeden i seg selv er sikre, kan den tekniske kompleksiteten ved bruk og lagring av kryptovaluta være en betydelig risiko, særlig for nye brukere.

I tillegg til markedsrisikoene som er knyttet til spekulative eiendeler, bør investorer i kryptovaluta være oppmerksomme på følgende risiko:

Brukerrisiko

I motsetning til tradisjonell finans kan man ikke reversere eller kansellere en kryptovalutatransaksjon etter at den er sendt. Noen estimater indikerer at omtrent en femtedel av alle bitcoins nå er utilgjengelige på grunn av tapte passord eller feil sendeadresser.

Regulatorisk risiko

Reguleringen av enkelte kryptovalutaer er fortsatt uklar, og mange myndigheter som ønsker å regulere dem som verdipapirer, valutaer eller begge deler. En plutselig regulatorisk inngripen kan gjøre det vanskelig å selge kryptovalutaer eller forårsake et prisfall i markedet.

Motpartsrisiko

Mange investorer og handlere stoler på børser eller andre forvaringsinstitusjoner for lagring av sin kryptovaluta. Tyveri eller tap hos en av disse tredjepartene kan føre til at man mister hele sin investering.

Ledelsesrisiko

På grunn av mangel på sammenhengende reguleringer er det få beskyttelser mot villedende eller uetiske ledelsespraksiser. Mange investorer har tapt store summer på ledelsesteam som ikke har levert et produkt.

Programmeringsrisiko

Mange investerings- og låneplattformer bruker automatiserte smartkontrakter for å kontrollere bevegelsen av brukerinnskudd. En investor som bruker en slik plattform tar risikoen for at en feil eller et sikkerhetsbrudd i disse programmene kan føre til tap av investeringen.

Markedsmanipulasjon

Markedsmanipulasjon er fortsatt et stort problem i kryptovalutamarkedet, med innflytelsesrike personer, organisasjoner og børser som handler uetisk.

Til tross for disse risikoene, har kryptovalutaer opplevd betydelige prishopp, med en markedsverdi som er enormt høy.

Selv om det er en spekulativ eiendel, har noen skapt betydelige formuer ved å ta risikoen med å investere i kryptovalutaer tidlig i deres utvikling.

Fordeler og ulemper med kryptovaluta

Fordeler og ulemper ved kryptovaluta

Kryptovalutaer ble introdusert med målet om å revolusjonere den finansielle infrastrukturen. Som med enhver revolusjon medfører dette både fordeler og ulemper. På det nåværende utviklingsstadiet for kryptovalutaer er det mange forskjeller mellom den teoretiske ideen om et desentralisert system med kryptovalutaer og dens praktiske implementering.

På spørsmål om ‘hva er kryptovaluta’ er det derfor viktig å kjenne til både gode og dårlige sider – akkurat som med vanlig valuta.

Fordeler

• Fjerner enkeltfeilpunkter: Ved å bruke desentraliserte nettverk reduseres risikoen for at en feil hos en enkelt aktør kan lamme hele systemet.
• Forenkler overføring av midler: Overføringer mellom parter blir raskere og enklere uten behov for mellommenn.
• Utelater tredjeparter: Transaksjoner kan skje direkte mellom brukere, noe som kan senke kostnadene og øke hastigheten.
• Generering av avkastning: Kryptovalutaer tilbyr nye måter å generere avkastning, for eksempel gjennom staking eller yield farming.
• Forenkler remitteringer: Sender man penger over landegrenser, kan kryptovalutaer forenkle og fremskynde prosessen.

Ulemper

• Transaksjoner er pseudonyme: Selv om pseudonymiteten sikrer brukernes privatliv, kan det også åpne opp for misbruk.
• Pseudonymitet kan tillate kriminell bruk: Dette kan inkludere hvitvasking av penger og finansiering av ulovlige aktiviteter.
• Høy sentralisering: Til tross for den desentraliserte naturen har noen kryptovalutaer blitt høyt sentraliserte, noe som skaper nye maktstrukturer.
• Dyrt å delta i nettverket og tjene: Energi- og maskinvarekostnader for gruvedrift eller bidrag til nettverket kan være høye.
• Sikkerhetsproblemer utenfor kjeden: Sikkerheten til kryptovalutaer kan bli kompromittert gjennom tredjeparter, som børser.
• Prisene er svært volatile: Verdiene til kryptovalutaer kan svinge dramatisk, noe som øker risikoen for investorer.

Fordelene forklart

Kryptovalutaer representerer et nytt, desentralisert pengeparadigme. I dette systemet er ikke sentraliserte mellommenn, som banker og pengeinstitusjoner, nødvendige for å sikre tillit og håndtere transaksjoner mellom to parter. Således eliminerer et system med kryptovalutaer muligheten for et enkelt feilpunkt—som for eksempel en stor finansinstitusjon som utløser en kaskade av globale kriser, slik som det som skjedde i 2008 på grunn av svikt hos store investeringsbanker i USA.

Kryptovalutaer lover å forenkle direkte overføring av midler mellom to parter uten behov for en betrodd tredjepart som en bank eller et kredittkortselskap. Slike desentraliserte overføringer sikres ved bruk av offentlige og private nøkler samt ulike former for insentivsystemer, som proof of work eller proof of stake.

Fordi de ikke bruker tredjeparts mellommenn, kan kryptovalutaoverføringer mellom to transaksjonspartier være raskere enn standard pengeoverføringer. Lynlån i desentralisert finans er et utmerket eksempel på slike desentraliserte overføringer. Disse lånene, som behandles uten støttende sikkerhet, kan utføres innen sekunder og brukes i handel.

Investeringer i kryptovaluta kan generere profitt. Kryptovalutamarkedene har skutt i været de siste ti årene, og nådde nesten 2 billioner dollar. Bitcoin ble verdsatt til over 680 milliarder dollar på kryptovalutamarkedene per november 2023.

Kryptovalutaer som Bitcoin fungerer som mellomvalutaer for å effektivisere pengeoverføringer over landegrensene. Dermed blir en fiatvaluta konvertert til Bitcoin (eller en annen kryptovaluta), overført over grenser og deretter konvertert til destinasjonslandets fiatvaluta uten involvering av tredjepart.

Ulempene forklart

Selv om de hevdes å være en anonym transaksjonsform, er kryptovalutaer pseudonyme. De etterlater et digitalt spor som statlige organer faktisk kan følge. Dette åpner for at regjeringer, myndigheter og andre kan spore finansielle transaksjoner.

Kryptovalutaer har blitt et populært verktøy for kriminelle til aktiviteter som hvitvasking av penger og ulovlige kjøp. Historien om Dread Pirate Roberts, som drev en markedsplass for å selge narkotika og andre ulovligheter på det mørke nettet, er allerede velkjent. Kryptovalutaer har også blitt favoritten til hackere som bruker dem til løsepengevirus-aktiviteter.

I teorien er meningen at kryptovalutaer skal være desentraliserte, deres formue distribuert blant mange parter på en blokkjede. I realiteten er eierskapet sterkt konsentrert. Faktisk har så lite som 100 adresser 15 % av den sirkulerende bitcoin og dens totale verdi.

En av forutsetningene for kryptovalutaer er at hvem som helst kan utvinne dem ved hjelp av en datamaskin med internettforbindelse. Imidlertid krever utvinningen av populære kryptovalutaer betydelige mengder energi. De høye energikostnadene og uforutsigbarheten ved utvinning har konsentrert utvinningen blant store firmaer med inntekter på milliarder av kroner.

Selv om kryptovalutablockchains er svært sikre, kan off-chain lagringsløsninger for krypto-relaterte nøkler, som børser og lommebøker, hackes. Gjennom årene har mange kryptobørser og lommebøker blitt hacket, noe som av og til har resultert i tyveri av millioner av kroner.

Kryptovalutaer som handles på offentlige markeder lider av prisvolatilitet, så investeringer krever nøyaktig prisovervåking. For eksempel har Bitcoin opplevd raske stigninger og fall i verdi, og klatret til nesten $65,000 i november 2021 før den falt til litt over $20,000 et og et halvt år senere. Som et resultat anser mange mennesker kryptovalutaer for å være en kortvarig dille eller en spekulativ boble.

Hva er poenget med kryptovaluta?

Kryptovalutaer representerer en ny tenkemåte rundt penger. De lover å effektivisere eksisterende finansiell infrastruktur for å gjøre transaksjoner raskere og billigere. I tillegg desentraliserer deres teknologi og arkitektur de nåværende pengesystemene og muliggjør direkte verdi- og pengeutveksling mellom transaksjonspartene uten mellommenn som banker.

Potensialet for å bruke kryptovaluta i butikker vokser stadig. Teknologiske fremskritt og bredere adopsjon bidrar til å bygge bro over gapet mellom digitale valutaer og tradisjonell detaljhandel. Flere forhandlere aksepterer nå kryptovalutaer som betalingsmiddel, takket være betalingsprosessorer som konverterer krypto til fiat i sanntid. Fremtiden kan bringe enda større integrasjon, hvor direkte transaksjoner med kryptovaluta blir like vanlig som kort- eller mobilbetalinger er i dag.